1 Mai 2020 DØD

Stemmen ringet i ørene. Sjokk forplantet seg gjennom kroppen. Akutt knappen ble trykket inn. Alarmsentralen.

På autopilot gikk jeg gjennom kvelden. Gjorde mitt beste for å gi ungdommen i huset nærhet i det forferdelige som hadde skjedd. DØD

Han tok sitt liv. Barnefaren til 4 og min beste venn i livet. Den ene jeg var trygg på å støtte meg til, hadde sagt farvel.
«Sayonnara, my good friends. I love you all»

«Jeg reiser. Det er det beste jeg kan gjøre for dere nå. Jeg er utslitt til margen. Hodet mitt brent i stykker, sist gang jeg ble lagt inn»

For han var fallet inn i utmattelse brutal. 8 år føre meg. Fra en dag til en annen være litt fjern i kompisenes business prat. Ettervirkninger av elektrosjokk.
For meg var det lettere. Jeg kunne ramle inn i en favn av søster sjeler og la meg vugges i omsorg i fra barna mine. Sove det ut til lyden av kvitrende fugler og bruset i fra elvens våryre brus.

Han ga meg praktisk hjelp til egentid. Ga meg nøklene til en leilighet i en annen by. Bruk den så mye du vil, jeg er der også selv 3–5 dager i måneden.

Sånn begynte en ny reise i vårt vennskap. Et dypere bånd. Slike som bygges når man er mye sammen. Når man deler drømmer for framtiden, som også er felles. Deler livssyn om at goder er til for å deles med mange, og det å se flere perspektiver ved en sak er viktig før en «sannhet» vedtas som riktig.

1 Mai 2020. Arbeidernes dag. Den dagen valgte du ikke tilfeldig. Du hadde prøvd. Levd livet arbeiderbevegelsen fostret oss til.

Gitt alt på jobb og hjemme, stolt på at staten tok velferder til alle, på fullt alvor.
Elsket høyt og mye. Alltid med et budistisk hjerte.

Gaven din står i hedersvinduet. Kom først opp av alt, når jeg pakket opp mitt pick-pack — endelig hjemme i Sandefjord.
Så mye lært, av deg min venn, om hvordan tenke og gjøre for å skape fred i konflikter.
Den som forsto, når jeg ramlet sammen i utmattelse, hva som trenges for å finne tilbake til mitt sanne jeg igjen.

Du er uerstattelig, min kjære venn, det kjennes det du som du vet. Der du er nå. Noe annet en en kropp, mer en ditt liv, de tanker vi som lever med ditt minne, tenker.
Du er elsket. Husket i dine smil og gode ord. I de fine tingene du gjorde for alle du elsket. Dypt engasjert i dine barns interesser. Evnet å være barnet i deg, og lokke oss andre voksne med på lek på barns vis. Animasjon, basketball, tegne under kjøkkenbords duken, danse i regnet naken.

Du er borte og du er her. Samtidig.
Lukker jeg øynene så kan jeg se deg. Stående i badekåpa i terrassedøren. Et varmt smil og med en kaffekopp i hånden. Lykkelig over en dag til sammen