Tindrende lykke

På tinder har jeg regler, det funker best for meg. Der inne er jeg kun meg selv. Akkurat slik det passer meg å være. I øyeblikket.

Noen blir nok såret, når jeg ditcher dem uten engang å ha høfligheten til å svare på deres korte «Hei». Innsats gjort for å bli kjent. Liten. Hvordan lover dette tro? For en fremtidlig relasjon? Der jeg gir hele meg?

Ikke til å eie eller kontrollere. Men til å dele mitt liv med, det som er så ufattelig spennende.

Fylt av sjarmfull hverdag og eventer som både utfordrer og inspirerer. En håndfull. Lykke.

Hver eneste dag. Det er mitt løfte, til deg jeg ser, som favner meg. Den jeg er. Intens integritet i øyeblikket.

Farlig fargerik, noen liker henne ikke. En netthater i innboksen, gir vitne om dette. Noen sladrer, vrir på sannheten, forstår lite. Jeg er anderledes. En av mange. Mitt liv passer ikke inn i fakta boksen. Til Standard Norge. Jeg har prøvd «best practice». Det var gøy en stund. Ille kjedelig, når det ble rutine.

«Ta deg sammen, jobb litt til, når penga kommer, da kan vi pensjonere oss og leke oss gjennom resten av livet».

Noen som kjenner seg igjen? Exit om 5 år… Det, gir lykke? Gårsdagens melodi. Den fungerte ille dårlig, får de aller fleste.

For grundere av Norges post-covik oppstarts selskaper, håper jeg på færre med dette verdisynet, og flere av de som leder med indre glød…

…ønsker å være rollemodeller for bærekraftig utvikling og samfunnsmessig gode ringvirkninger.

Nå mere en noensinne må vi engasjere ungdommer inn i bedriftene våre. Gi dem kjapp læring. Hvorfor ikke invitere dem inn i styrene våre? We need hands on deck — og våre unge er fantastiske dyktige på veldig mye. Det er over vår fatte-evne. Vi er generasjon-X. Digital kunnskaps overføring er fostermelk i yngre generasjoner.

Det beste jeg kan håpe på, er å holde hjernen min ung. Så derfor sveipes enkle «hei» bort. Det er en «hemmelig» Tinder regel jeg har. Den har rot i spørsmålet jeg stiller meg. Inspirerer dette enkle «hei», meg, til dialog?

Rikkes «Tindrende-regler». Mine kommunikasjonsetiketter, når jeg har lyst til å kommunisere med høy grad av flørt. Sånn dialog som passer seg lite, på Linkedin, i vår #Metoo tid. Jeg tenker enkelt, at han her som skriver «Hei», han kan bli litt overveldet av en forfatter, som ennå ikke har gitt ut noe. (og han på Linkedin lurt til å tro at jeg har følelser, og begynne å uro seg uten grunn, for forpliktelser, om jeg der ga uttrykk for mitt lekende språk)

Forrvirrende det dærre, følelser, hva om jeg får sånne tro…? Er det farlig?

Er det ikke bare å elske da? Det finnes da noe å elske i alle? I noen elsker jeg mye, og i andre lite. Begge gjør meg erfaringer rikere.

Når suget etter erfaringer med visse smuldrer bort, takker jeg pent for meg. Gjør reisen videre så god som mulig for begge parter, og ønsker å se deg skinne, så godt jeg vet du kan. Slik jeg kjente deg på ditt beste. Takk for resten. Det vi delte, det delte vi — på ferden. Niste til hver part, når vi vandret videre hver vår vei. Sånne relasjoner er det godt å ha. Forvirrende følelser, der det er lov å like, godt, mange mennesker. Til og med elske. Høyt.

Det er jo bare et ord. Som har den mening, man selv gir det. Et ord det gjør godt å høre, ofte. Og mer av det som er godt (og gratis) er vel smart covik-ånd?

Jeg sveiper freidig høyre, kjapt, på alle som gir et snev av fascinasjon

Trygg på at menn har få «likes» i sin innboks. Min flommet instantly. 1287 likes etter 12 timer. Den haugen fant jeg fort ut at var dårlig filtrert for min nytte. Lite til felles. Rett å slett lite tidseffektivt å sveipe i. En teori jeg fikk meg bevist en kveld jeg bestemte med for å gjøre mitt eget forskning prosjekt. Av 3789 likes var det 11 jeg valgte å matche med. Av disse skrev 4 til meg. Alle med «Hei»

Den funksjonen i Tinder betaler jeg derfor ikke for.

Jeg foretrekker rett og slett nærområdet. Maks en tågreise unna. God på å le. For det digger jeg.

Derfor betaler jeg heller ikke for å finne deg der du er. Jeg er rett og slett på Tinder freebie-version. Og kun på PC’en min. Telefonen min vil jeg ha i fred. I den dukker tindrende venner opp, kun om det gir mening for begge.

Jeg har en tindrende regel om å ville bli kjent i deg som menneske. Slik har mange gode vennskap startet på Tinder. Vi så hverandre på vårt sårbare. Vår erkjennelse av at vi søker nærhet med et annet menneske ga rom for dialoger med mening. Slike som det beriker, å ha mange av.

På Tinder vurderes det romantiske potensialet, i ditt vakre vesen, i samskapning med den jeg er. I blant i et blaff — venstre. Nytt som glitrer har dukket opp. En annen samtale har fanget meg.

Beklager. Min Tindertid er begrenset. Jeg har andre forpliktelser for min tid. De møtene jeg har i virkelig livet. De stemmene som gir mitt liv mening.

De får mere av min tid.

Min viktigste Tinder regel er enkel. 5 minutter er maks på sveiping. Ofte gir et parti sjakk meg en mere spennede dialog. Ikke en regel for alle. Men en som for meg, og min kunnskap om hvem jeg er, gir veldig mye mening.